Bodø havn i skumringen med cruisebåt ved kaia og opplyste bygninger langs sjøkanten

BODØ FORTJENER BEDRE

Nei til hotellskatt i Bodø

En ny skatt er ikke svaret på hvert problem.

Bodø skal være en by som ønsker folk velkommen. Før vi gjør det dyrere å besøke byen vår, bør vi være sikre på at det er nødvendig.

Les hvorforDel budskapet

Vi vil ha flere gjester. Ikke flere skatter.

Bodø er i ferd med å bli en stadig mer attraktiv by å besøke. Det skal vi være stolte av. Flere gjester betyr flere arbeidsplasser, mer aktivitet og nye muligheter for hele regionen.

Men nå vurderer kommunen å innføre det som har fått det hyggelige navnet «besøksbidrag».

La oss kalle det det det faktisk er: en hotellskatt.

Tanken om at turister skal bidra til å dekke kostnadene de påfører kommunen, høres i utgangspunktet fornuftig ut.

Problemet er at avgiften treffer langt bredere enn turistene.

«Vi skal ønske folk velkommen til Bodø. Ikke automatisk sende dem en ekstra regning.»

Det er ikke bare turistene som får regningen.

01

Familiebesøket

Besteforeldre som kommer til Bodø for å besøke barn og barnebarn, og velger å bo på hotell, skal betale.

02

Konferansegjesten

De som kommer hit på konferanser, møter og arrangementer, skal betale.

03

Jobbreisen

Bedrifter som sender ansatte til Bodø for å arbeide eller møte kunder, skal betale.

Dette er ikke en skatt bare på turisme. Det er en skatt på betalt overnatting.

Avgiften omfatter også avgiftspliktig korttidsutleie som Airbnb – ikke bare tradisjonelle hoteller. Overnatting i egen bobil, campingvogn og telt er unntatt.

Gode intensjoner er ikke nok. Vi må også velge riktige løsninger.

01

Dokumenter problemet før vi innfører skatten

Det finnes utfordringer med besøkstrafikk enkelte steder i Bodø kommune. Det skal vi ta på alvor. Men betyr det at belastningen er så stor at vi trenger en generell hotellskatt? Kommunen mener dokumentasjonen er tilstrekkelig, men foreslår samtidig nye tålegrenseanalyser for Saltstraumen, Kjerringøy og sentrum – nettopp for å dokumentere belastningen bedre. Analysene skal brukes når ordningen evalueres etter to år. For oss høres det ut som feil rekkefølge.

«Hvorfor ikke gjennomføre analysene før vi innfører skatten?»

02

Hotellskatten gjør Bodø dyrere

Tre prosent høres kanskje ikke så mye ut. Men avgiften kommer på toppen av et allerede høyt norsk prisnivå. Enten må gjestene betale mer, eller så må hotellene ta kostnaden gjennom lavere marginer. Ofte blir det litt av begge deler. Bodø konkurrerer ikke bare med andre norske byer, men med hele Norden og resten av verden. Hvorfor gjøre det dyrere å velge Bodø før vi vet at gevinsten er større enn ulempene?

03

De som skaper utfordringene, betaler ikke nødvendigvis

Kommunen trekker fram Saltstraumen og Kjerringøy, der det er utfordringer med parkering, toaletter, avfall og bobiltrafikk. Men overnatting i egen bobil, campingvogn eller telt er unntatt fra avgiften. Hotellgjesten i sentrum skal altså finansiere tilretteleggingen, mens mange av dem som bruker områdene med størst press, ikke omfattes. Det betyr ikke at bobilturistene nødvendigvis skal få en ny avgift. Men når vi først innfører en skatt, bør den treffe problemet vi ønsker å løse.

04

Hva skal pengene egentlig brukes til?

Gode toaletter, bedre parkering, skilting og tilrettelegging er viktige tiltak. Det er vi helt enige om. Men før vi innfører en ny skatt, bør vi ha konkrete planer og beregninger som viser hva utfordringene faktisk koster, hvilke tiltak som er nødvendige, og hvorfor dette er den beste måten å finansiere dem på. En lang liste med gode formål er ikke det samme som et dokumentert behov. Vi bør ikke innføre en skatt fordi vi kan finne noe fornuftig å bruke pengene på. Da risikerer vi å lage en løsning på jakt etter et problem.

05

Mer skatt kan bety mindre prioritering

Når kommunen får nye utfordringer, kan ikke standardsvaret alltid være å innføre nye skatter og avgifter. Nye inntektskilder kan gjøre det lettere å utsette vanskelige prioriteringer og kan svekke presset på effektiv ressursbruk. Det er ikke en påstand om at penger blir sløst bort. Men det er en risiko vi bør ta på alvor.

«Før vi ber folk betale mer, bør vi være sikre på at vi bruker pengene vi allerede har, best mulig.»

06

Vi lager mer byråkrati

En ny avgift krever et apparat rundt seg. Overnattingsbedriftene må rapportere. Kommunen må kreve inn pengene. Det skal opprettes et besøksbidragsutvalg, vurderes tiltak, fordeles midler og rapporteres om bruken. Kommunen legger også opp til en midlertidig egen rapporteringsløsning mens en nasjonal løsning utvikles. Alt dette koster tid og penger. Det er derfor rimelig å spørre hvor mye av inntektene som faktisk vil gå til bedre besøksforvaltning, og hvor mye som vil bli brukt på administrasjon. Det bør vi vite før ordningen innføres.

07

Vi trenger ikke kopiere Italia

Ja, mange populære reisemål i Europa har hotellskatt. Det gjelder blant annet byer i Italia. Men at en ordning finnes andre steder, betyr ikke at den automatisk passer i Bodø. Vi har andre forutsetninger, et annet kostnadsnivå, andre offentlige finansieringsordninger og et reiseliv som fortsatt er i utvikling. Vi skal selvfølgelig lære av andre land. Men vi må også våge å tenke selv. Vi er Norge. Og Bodø må finne løsninger som passer Bodø.

08

Vi må ikke bremse en næring i vekst

Reiselivet er en næring vi ønsker å satse mer på i Bodø og Salten. Vi trenger flere helårsarbeidsplasser, flere konferanser, flere arrangementer og flere gjester som legger igjen penger i regionen. Da bør vi være forsiktige med å legge nye kostnader på de virksomhetene som skal bidra til veksten. Vi må selvfølgelig ta vare på naturen og utvikle gode fellesløsninger. Men de beste løsningene bygger både et attraktivt reisemål og et konkurransedyktig næringsliv. Ikke sett disse målene opp mot hverandre.

Bodø trenger ikke være først. Vi kan være klokest.

Det finnes et bedre alternativ enn å skynde seg med å innføre hotellskatt.

1

Dokumenter behovet

Gjennomfør tålegrenseanalysene og kartlegg de faktiske kommunale merkostnadene ved turismen.

2

Prioriter tiltakene

Finn ut hvilke konkrete problemer som skal løses, hva tiltakene vil koste, og hvordan vi best finansierer dem.

3

Lær av andre

Tromsø og kommuner i Lofoten vurderer eller forbereder besøksbidrag. Dersom de innfører ordningen, kan Bodø lære av erfaringene deres før vi tar vår egen beslutning.

«Det koster Bodø lite å vente. Det kan koste oss en del å være for tidlig ute.»

La oss gjøre Bodø enda bedre. Ikke bare dyrere.

Dette handler ikke om å være mot besøksforvaltning. Tvert imot. Vi ønsker vekst i reiselivet, gode fellesgoder og en by som er attraktiv for konferanser, arrangementer og besøkende som kommer igjen.

Men finansieringen må være fornuftig. Vi trenger ikke en ny skatt for å vise at vi tar utfordringene på alvor. Vi trenger gode analyser, tydelige prioriteringer og vilje til å finne smartere løsninger.

Vi sier ikke at Bodø aldri skal innføre besøksbidrag. Vi sier bare at vi ikke trenger å gjøre det nå.

La oss dokumentere problemet først. Lære av andre. Og så ta en beslutning når vi vet mer.

En ny skatt er ikke svaret på hvert problem.

Bodø fortjener gode beslutninger basert på dokumenterte behov. Ikke nye avgifter bare fordi vi har fått muligheten til å innføre dem.

Si nei til hotellskatt i Bodø.

FacebookLinkedInX

Fakta om forslaget

  • Bodø kommune foreslår 3 prosent overnattingsavgift.
  • Avgiften skal etter forslaget gjelde fra 1. april til 30. september hvert år.
  • Første aktuelle innkreving er 1. april 2027, dersom nødvendige vedtak og godkjenninger foreligger.
  • Avgiften omfatter avgiftspliktig betalt overnatting, blant annet hotell og Airbnb.
  • Overnatting i egen bobil, campingvogn og telt er unntatt.
  • Formålet er å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder.
  • Bodø bystyre skal etter planen behandle saken 29. oktober 2026.

Kilder